TV-reportasjen - analyse

TV-nyhetene er en av de viktigste programtypene for store TV-kanaler som TV2 og NRK. Det fremste kjennetegnet ved TV-reportasjen er at den er sydd sammen med journalistens kommentarstemme. Bildene kommuniserer i kombinasjon med kommentarstemmen. Ofte kan en få med seg det meste av nyhetssaken bare ved å høre lyden, selv om de fleste journalister gjerne vil forsøke å bruke det visuelle elementet for å formidle sitt budskap. Et annet viktig kjennetegn er at TV-reportasjen ofte er laget med utgangspunkt i en dagsaktuell tematikk eller problemstilling. Det er jo nyheter. Minidokumentaren (og dokumentarfilmen generelt) gjerne handler om temaer med litt lengre varighet nyhetsmessig.

Slik presenterer NDLA  (Saakvitne, Federl & Tørdal) hovedstrukturen i TV-reportasjen

GJENNOMGANG AV OPPBYGGINGEN I EN NYHETSSAK.

Introduksjon

Reportasjen starter med en introduksjon (eller intro som det heter på ”fagspråket”), der seerne får vite hva reportasjen handler om. Introen er ofte skrevet av reporteren som har laget selve reportasjen, men det er programlederen som leser den.

Anslag

Reportasjen begynner med et anslag. Anslaget kan være noen spennende bilder eller et spesielt utsagn fra et intervjuobjekt. Hensikten med anslaget er å vekke seernes interesse.

Hoveddel

Etter anslaget kommer det gjerne en saksfremstilling, en saksdokumentasjon, kanskje en konfrontasjon mellom to parter og så en løsning. Målet er å holde på seernes oppmerksomhet gjennom hele saken.

Avrunding og utroduksjon

Reportasjen avrundes gjerne som den startet, med noe spesielt så seerne husker saken. Til slutt tar kanskje programlederen ordet igjen og avslutter saken med en utroduksjon (utro på fagspråket). Utroduksjonen inneholder vanligvis noen tilleggsopplysninger som ikke ble nevnt i reportasjen. Dessuten kommer navn på reporter, fotograf og gjerne også redigerer som tekst nederst på skjermen.

En sak fra Dagsrevyen på NRK 31.10.1012 kan illustrere oppbyggingen av en reportasje.

Introduksjon: “Den store skolereformen kunnskapsløftet har ikke ført til at flere fullfører videregående skole”. Slik innleder den ene av de to programlederne en nyhetsreportasje på Dagsrevyen 31.10.2012. Den andre programlederen plukker opp tråden og sier at skolenorge ber politikerne ta grep.



Anslag. I denne TV-reportasjen starter anslaget med at vi ser en tidligere elev som har begynt å jobbe i en kantine. Han intervjues om hvorfor han har valgt å slutte på videregående skole. Reporterstemmen innleder: “Første dag på jobb i kafeen til SOS rasisme …”



Vi ser miljøbilder av gutten som jobber i kafeen mens reporteren snakker. Deretter går reportasjen over i et intervju med gutten selv. Journalisten velger altså å la tilskuerne bli kjent med en person som denne saken angår som en måte å sette i gang reportasjen på. Reportasjen personifiserer tematikken og prøver å få tilskuerne engasjert i problemet.

Hoveddel: I denne saken har reporteren valgt å fortsette med enkeltpersoner og intervjuer etter innledningen. (Det kan evt. diskuteres hva som er innledning og hovdeddel). Et etableringsbilde viser Charlottenlund videregående skole og vi får et intervju med en elev som er begynt på skole igjen etter et halvt års pause og et intervju med en lærer.



Etter at vi nå har fått høre meningene til to elever og en lærer begynner reportasjen på en mer generell del. En ny reporterstemme forteller at skolenorge er samlet på en konferanse for å evaluere Kunnskapsløfet. Vi får se bilder fra konferansen og intervjuer med direktøren for utdanningsdirektoratet og en skoleforsker.



Før intervjuene forteller reporteren at frafallet i skolen særlig gjelder for yrkesfagene. Dette illustreres ved at bilder fra elever på mekanikerlinjen klippes inn. Så kommenterer byråkraten og forskeren problematikken.



Reportasjen har nå tatt for seg to ulike parter i denne saken:

1. De berørte - elevene som slutter og lærerne ved skolen

2. Ekspertene - forskeren og direktøren i Utdanningsdirektoratet.

Nå er det på tide å møte:

3. De ansvarlige …

I denne saken er det utdanningsministeren som blir grillet om hvorfor heller ikke denne regjeringen har klart å få ned frafallet i videregående skole. Dette innledes med reporterens generelle kommentarer over bilder av skole før selve intervjuet.



Utdanningsministeren må så forklare hva en kan gjøre fra politisk hold og hvorfor det ikke har skjedd noe.

Avrunding: reportasjen slutter med at vi går tilbake til Charlottenlund videregående skole. Der uttaler enda en elev seg om hva han mener bør gjøres (mindre fellesfag). Så får den første gutten vi møtte også avslutte reportasjen med et intervju der han sier hva han mener bør gjøres. Over intervjuet får vi miljøbilder fra kafeen der han jobber.



Tilbake i studio følges så saken opp videre med en samtale med en lektor som jobber i skolen og som kommer med sine meninger om frafallet.



Denne TV-reportasjen er omfattende og Dagsrevyen har gjort en grundig jobb med å få mange ulike perspektiver på saken. Som en sammenfatning kan vi allikevel si at reportasjen har et anslag, en hoveddel og en avrunding. Vi møter berørte, eksperter og de ansvarlige. Når du lager din egen TV-reportasje trenger du ikke ha med så mange intervjuobjekter som dette eksempelet viser. 

Hvis en kjent person besøker skolen din for å holde et foredrag for eksempel, vil vi kunne få en lignende oppdeling selv om begrepene ansvarlig, berørt og ekspert blir strukket litt langt.

1. Kjendisen intervjues om hva han mener og en ser litt av foredraget og samlingen av elever.

2. Rektor uttaler seg om hvem dette er og hvorfor det er viktig for skolen å få inn denne foredragsholderen.

3. Noen elever intervjues om hva de mener om saken og det foredragsholderen snakker om.