Generelle opptakstips

Tid og stress
Reportasje- og dokumentaropptak går fort for seg. Lager du en kortfilm kan du ta den samme scenen om igjen og om igjen til du får det til. I en dokumentarsituasjon er derimot mangel på tid en konstant stressfaktor. Det kan føre til at du glemmer ting som er viktig. En uerfaren nyhetsfotograf kan for eksempel oppleve at han eller hun glemmer å ta innklippsbilder eller oversiktsbilder.

Derfor: ta med deg en lapp med en huskeliste over de viktige tingene du skal sjekke at du har fått med deg.

Tidspress kan påvirke måten du opplever tid på. Som et resultat av dette kan en lett gjøre for korte opptak. Det føles som en evighet når du er giret og står og filmer et nærbilde av noe i kampens hete. Men når du setter deg ned og skal redigere har du kanskje bare noen få sekunder. Det er for lite.

Venn deg til å ta med litt ekstra. Hold bildet i minimum fem-seks sekunder. Teller du inni deg (til ettusen, totusen osv. og ja - til sekstusen) så sikrer du deg at opptakene varer lenge nok.

Start og avslutt med stabilt kamera
Det kan være en utfordring å redigere dokumentarmateriale. Noe av det verste er å sette sammen amatøropptak. Hvorfor? De fleste hverdagsfilmere tenker ikke redigering når de gjør sine opptak. Dette merker redigereren på mange måter. Det mest problematiske er at kamera aldri står i ro. 

Kamerabevegelser kan være stilig, men husk å holde kamera i ro i fem-seks sekunder før og etter du gjør en bevegelse eller endrer et utsnitt. Det gjør det vesentlig enklere å klippe materialet etterpå. Det er nemlig lettere å klippe fra et rolig bilde til ett annet.

Zoom og brennvidde
Zooming i opptakene ser lett amatørmessig ut. I filmproduksjon brukes ofte såkalte kjøringer der kamera beveges nærmere eller lenger unna det en filmer. Zoom gir ikke den samme effekten. Velg en brennvidde som passer og hold deg til den.

Hvis du bruker håndholdt kamera bør du kun bruke full vidvinkel på kamera. Når en zoomer inn til tele gir håndbevegelser mye større utslag og opptakene blir ristete.  

Stativ
I old-school TV-produksjon er bruk av stativ obligatorisk. Oversiktsbilder og nærbilder ser lett urolige ut når de tas håndholdt. Det gjelder også intervju.


Men -- når er ser på mye av dages videoproduksjon ser en også at det ofte brukes håndholdt kamera i svært mange situasjoner. Jeg synes det er litt vanskelig å snakke om regler her. Se på opptakene dine og vurder hva du selv mener fungerer best. Hvis grunnen til at en ikke bruker stativ er at en ikke gidder å dra det med seg er det kanskje noe å tenke på? 

Akser
Når du gjør opptakene dine er det smart å tenker på akser og klipping. Hvis en holder seg på en side av handlingen unngår en at bildene hopper og spretter i forhold til akser og plasseringslogikk. Helt nære bilder vil skjelden være følsomme for aksefeil.

Fortellinger
Gå inn og ut av aktivitetene og lag fortellinger. Husk eksempelet med "Oppdrag Nemo" og Flahertys opptaksteknikk omtalt i dokumentarfilmhistorien. Den samme teknikken kan du bruke. Se etter små historier på opptaksstedet.

Ta etableringsbilder som viser situasjonen, for eksempel en kunde og en ekspeditør i kassen. Først filmer du kunden som henter en pakke melk ut av kjøledisken. Få med helbilde av situasjonen og nærbilder av melken og ansiktet til kunden. Deretter går en til kassen. Gå nært slik at du bare ser kunden og ekspeditøren (shot - reverse shot). Deretter går du helt inn på detaljer som hendene på kasseapparatet. På denne måten kan du lage en liten visuell fortelling som følger melkepakkens vandring fra hyllen til den havner i bæreposen til kunden. Ta gjerne med et etableringsbilde utenfra også når kunden går inn i butikken. Selv om dette kanskje ikke er verdens mest spennende fortelling gir denne måten å filme på en mye mer interessant visuell stil å følge med på for tilskueren etterpå.

Kontentumlyd
Når en gjør opptak bør en alltid huske å ta med noen minutter miljølyd der uten dialog. Dette kan være svært verdifullt i redigeringen.

Lys

Jobbe med eksisterende lys

Når en gjør opptak til reportasje og dokumentarfilm må en ofte jobbe med det som kalles eksisterende lys. Det betyr ganske enkelt at en må ta utgangspunkt i det lyset som finnes på det stedet der du filmer (eller fotograferer med stillbilder - samme greie). Poenget er at en ofte oppnår vesentlig bedre resultater hvis en supplerer det eksisterende lyset med ulike lyskilder som en lyskaster, en reflektor eller kameralys. Å jobbe med eksisterende lys er et alternativ til full lyssetting (f. eks. trepunkts) der en kontrollerer alle lyskildene.

Her har jeg valgt å beskrive noen typiske situasjoner og diskutere hvordan en kan løse lysutfordringene.

1. Intervju på kontor med vindu i bakgrunnen. Bruk av en enkelt lyskaster.

Intervjuer på kontorer er vanlig i reportasjesammenheng. En har ofte en situasjon med blandingslys. Taklys og skrivebordslamper har gult lys mens utelyset i vinduet er blått. I tillegg for en ofte “vaskebjørnøyne” på intervjuobjektet pga. taklys ovenfra.

Har du tid kan du sette opp flere lys, men ofte kommer en langt med en enkelt lyskaster som brukes indirekte. Sett på et blåfilter for å unngå blåstikk på utelyset, skru av taklyset og sett lyskasteren mot en vegg eller et tak i vinkel mot intervjuobjektet. Veggen eller taker myker opp lyset fra lyskasteren. Hvis dere er flere som filmer, prøv med reflektor.

2. Stående intervju på gaten eller inne i ulike lokaler, reflektor og kameralys

I reportasjesammenheng må en ofte gjøre intervjuer fort og uten tid til å putle med å sette opp lys. Ansiktet på intervjuobjektet er det viktigste, men ofte er det vanskelig å kontrollere om det faller skygger på hele eller deler av ansiktet. Igjen er vaskebjørnøye et vanlig problem.

Mange problemer kan løses ved å tenke litt over hvor en plasserer intervjuobjektet. Å flytte seg en meter eller to, ungå vinuer i bagrunnen osv. kan ofte gjøre stor forskjell. Hvis det er flere med og filmer kan en også bruke en reflektor. Hvis fotografen må klare seg alene er det mange som velger å bruke kameralys. Et lite lys plassert oppe på kameraet letter opp ansiktet til intervjuobjektet. Dette er ikke alltid den peneste løsningen, men det sikrer klare og tydelige bilder.

3. Handlingsbilder - lette opp med reflektor eller lyskaster.

Med handlingsbilder mener jeg her at en dekker en prosess eller en handling som utspiller seg. Noen ganger skjer ting på en slik måte at en må greie seg med det lyset som er tilgjengelig. Hvis en for eksempel følger en person som går rundt på et marked og ser på ting vil en bruke det lyset som finnes der.

Andre ganger er handlingen forutsigbar og en kan supplere det eksisterende lyset med en reflektor eller en lyskaster.

Bildetyper - eksempler fra "Den gode klangen".

Her gjennomgår jeg noen grunnleggende bildetyper i dokumentarfilm og videoreportasje med utgangspunkt i en egenprodusert dokumentarfilm. Jeg har brukt råopptak / eksempler fra dokumentarfilmen "Den gode klangen", som ble produsert av Høgskolen i Bergen i 2011. (Jeg har hatt rollen som regissør, fotograf og igangsetter). Filmen handler om gitaristen Egil Haugland, som bygger sine egne gitarer på høyt nivå. Du kan se den ferdige filmen her:





Aktivitetsbilder

Aktivitetsbilder (navnet er mitt påfunn) formidler noe som skjer, en pågående aktivitet. Hvis en kunde i en butikk henter en pakke melk fra kjøledisken, putter den i vognen og betaler i kassen så kan dette dekkes av aktivitetsbilder. Dette vil en gjerne formidle med en blanding av nærbilder og halvtotale bilder. 

Her er noen tips til handlingsbildene i videoreportasjen din:

1. Få kontakt med ansiktet til den du filmer. Husk at tilskuerne er opptatt av andre mennesker. Gå gjerne litt nærmere enn det din egen komfortsone tilsier at du skal gjøre.

Her har jeg filmet Egil undervinklet mens han jobber med gitarbygging. Poenget er å få kontakt med ansiktet.


2. Gå inn på nærbilder i selve handlingen. Når du f. eks filmer kunden som betaler i kassen kan du gjerne få med både kunden og ekspeditøren i et bilde. Så kan du gå inn på nærbilder av kunden som legger varer på båndet eller på hendene til ekspeditøren.





Her har jeg gjort et halvtotal opptak av Egil som jobber med gitarhalsen. Deretter går jeg inn til et tett nærbilde av verktøyet. Her burde jeg ha brukt stativ, men rommet var så knøtt lite at det var vanskelig. 

3. I en del nærbilder vil du ofte kunne tilte opp på ansiktet til kunden eller ekspeditøren hvis vi holder oss til butikkeksempelet. Bruk denne muligheten. Du filmer først hendene til ekspeditøren. Hold kamera rolig i minst fem sekunder (femtusen). Tilt rollig opp på ansiktet til ekspeditøren - og hold fem sekunder igjen. Deretter tilter du ned på hendene igjen og holder fem sekunder på nytt. Denne metoden gir deg en del valg. Ved at du holder kamera rolig både på ansiktet og på hendene kan du velge å bare bruke dette bildet i redigeringen. Videre kan du velge å gå fra ansiktet til hendene eller fra hendene til ansiktet. Du sikrer deg mange klippevalg og muligheter med andre ord. Denne metoden kan brukes på det meste av situasjoner med en eller annen aktivitet.

I begge eksemplene ovenfor har jeg filmet fra verktøyet og til ansiktet til Egil. Dermed kan en ta tilskuerens oppmerksomhet fra verktøy til ansikt eller omvendt. En praktisk opptaksmetode som gir mange klippevalg. 

Fotografering, opptak

På samme måte som at det ikke egentlig finnes noen regler for hvordan for eksempel en minidokumentar skal være, så er det heller ikke noe som sier at ting skal gjøres sånn eller slik. Når du får erfaring vil du helt sikkert finne andre måter å gjøre ting på enn det som gjennomgås her.

I første omgang mener jeg en bør passe på å filme: 

1. handlingsbilder
2. oversiktsbilder
3. inklippsbilder 
4. intervjubilder (hvis dette er aktuelt) 

Du bør også passe på å gjøre litt ekstra lydopptak av miljølyd (kontentum) før du drar fra opptaksstedet.

TYPER AV BILDER

1. Handlingsbilder
Med handlingsbilder mener jeg her bilder som dekker aktivitet, som oftest i halvnære bilder. 

I minidokumentaren "Samfunnsbølla" følger vi for eksempel en politisk aktivistnår han setter opp en såkalt nidstang foran Stortinget. Handlingsbilder og intervjuer utgjør det meste av innholdet i reportasjen. Her er noen opptakstips til handlingsbildene (jeg bruker butikkeksempelet videre):

1. Etabler situasjonen. Skal du filme kunden som kjøper melk bruker du et helbilde som viser kunder og omgivelsene rundt ham. La gjerne kunden komme inn i bildet. Clean entrance og exit gjør klippingen lettere.

2. Gå ut og inn av situasjonen. Etter å ha etablert situasjonen trenger du nærmere bilder. Film hånden til kunden som plukker frem en melk. Ta bilder av ansiktet til kunden. Bruk gjerne kamerabevegelser, fra hånden opp på ansiktet og ned igjen. Husk å lage mange redigeringsvalg.

3. Gå ut igjen til et totalbilde og la kunden gå ut av bildet.

- inn og ut
- clean entrance / exit
- klipp i bevegelse
- kontakt med ansikt
- klippevalg
- stødige klippepunkt


2. Oversiktsbilder
Ta alltid etableringsbilder som viser stedet der handlingen foregår. Dette kan virke som en selvfølge, men i kampens hete er det fort gjort å glemme. Det er lett å bli fokusert på handlingsbildene for å få med begivenheten som utspiller seg. Det er selvfølgelig viktig, men før en pakker sammen utstyret og drar er det som regel også tid til å ta andre bildetyper, som oversiktsbilder. Lag deg en rutine for å huske dette. NB: det er ikke nødvendigvis det mest spennende å starte en reportasje med et etablerings/oversiktsbilde. Dette kan flettes inn senere.

Som nevnt ovenfor er tid (eller mangel på tid) ofte et problem under opptak. Hvis du bruker tid på å sette opp stativ og filme etableringsbilder bør du sikre deg at du har flere redigeringsvalg i opptaksmaterialet:

- Panorer / tilt fra ett utsnitt til ett annet. Du bør ikke bruke en for lang kamerabevegelse for dette kan skjelden brukes i en raskt klippet reportasje. 

- Tenk at du skal gi deg selv flere valgmuligheter i klippen. For eksempel: du holder bildet i ti sekunder på rådhuset, deretter paner / tilter du ned på en menneskemengde på bakken og holder dette utsnittet i ti sekunder. Deretter går du opp til rådhuset igjen. Når kameraet står på stativ kan du zoome inn og plukke nærmere bilder med telelinsen uten å få ristete bilder. 

(EKSEMPEL)


3. Innklippsbilder
Innklippsbilder er detaljbilder av ulike saker og ting på opptaksstedet. På samme måte som med oversiktsbilder er innklippsbilder lett å glemme når en blir giret og fokuserer på handlingsbilder. Men i redigeringen er detaljbilder viktig når en skal klippe sammen handlingsbilder. En vil ofte klippe sammen ulike handlingsbilder som kanskje ikke passer så godt sammen klippemessig (jumpcut). Da kan detaljbilder være gull verdt og en sparer mye tid i redigeringen. Detaljer er ofte også spennede bilder på video.

Jeg deler innklippsbilder inn i to typer: 

1. Generelle inklippsbilder er detaljer som er på opptaksstedet, men som ikke har så mye med det handlingen i reportasjen å gjøre. En klokke på veggen for eksempel. Det er lurt å plukke med seg en del av disse, men en bør bruke generelle inklippsbilder med forsiktighet. De kan løse redigeringsproblemer, men samtidig også være fyllstoff uten funksjon.

2. Handlingsrelevante inklippsbilder er mer matnyttig. Da snakker en om detaljbilder som også sier noe om temaet for reportasjen. I minidokumentaren “Samfunnsbølla” har fotografen for eksempel fått med et nærbilde av det avkappede hestehodet som brukes for å vekke oppmerksomhet. Det er en handlingsrelevant detalj. Let etter små detaljer som sier noe om temaet du jobber med. Er det strødd med boss og rot på stedet der du filmer for eksempel? 

(EKSEMPEL)

4. Intervju

Intervjubilder kan gjøres med forskjellig utsnitt avhengig av hva temaet for intervjuet er. De helt nære bildene passer best der en vil legge vekt på følelser og det personlige. Et videre utsnitt fra magen og opp får med mer av omgivelsene for intervjuet i tilfeller der det er viktig. Bruk stativ hvis du kan.

Når det gjelder utsnitt er det viktig å komponere slik at en får riktig luft i blikkeretning. Pass på at øyenene er i fokus. En ser overraskende ofte opptak på tv der fotografen tydligvis har brukt autofokus og kameraet har fokusert på bakgrunnen.

En viktig ting å huske på er også at fotografen og journalisten bør stå tett inntil hverandre når en intervjuer. Normalt vil vi ha en avstandssone mellom oss og det kan virke rart å stå å knege inntil hverandre. MEN står fotografen for langt unna den intervjuobjektet snakker med får en vinklelen for skrått på intervjuobjektet og mister kontakt med ansiktet. 

Hvis du intervjuer flere personer bør du variere vinkelen (intervjuers plassering) slik at en veklser mellom at intervjuobjektene ser til høye og venstre i bildet. Se på gjennomgangen av TV-reportasjen, her veksler vinkelen konsekvent.

Det kan være smart å tenke gjennom måten en stiller spørsmål på i videointervjuet. Hvis du ønsker å bygge opp videoreportasjen uten fortellerstemme eller reporterens spørsmål må du tenke gjennom dette på forhånd. Spør på en slik måte at svare er selvforklarende. Jo det kjekkeste med denne konferansen var at … Du kan evt. be den du intervjuer om å gjenta svaret sitt med en slik forklaring innebygget i svaret.